Lavkarbo

Æ e egentli imot, men æ merke at æ blir påvirka og klare ikke å motstå presset.

Folk må sæffølgeli bare et ka dæm vil for min del, men folk som sitt og pirke i matn gidd æ ikke å inviter på middag, og æ gidd ikke å gå ut og et me dæm heller. Og dæm kan vær så sukkernarkisa på avrusning dem vil; det e ikke mitt problem. Og så trur æ ikke på dem, det e vel det som e den egentlige greia. Ja, æ trur det e fantastisk helsefremmanes å gå ned 20 kilo hvis du veie 20 kilo for mye. Fantastisk helsefremmanes. Dem æ vet av som har gjort det rapportere om alle mulig rare medisinske mirakla; psoriasisn e borte, astmaen forsvinn, dem sover bedre om natta, ryggen e ikke ond lengar, fordøyelsn e normal, magesåret e borte og det ene med det andre. Og tenk, det skjedde med folk før lavkarboen si tid også. Om folk har funne den diettn som fungere for dæm for å ha ei kroppsvekt som ligg innafor den medisinske normaln så e det jo fint, men det e ikke diettn som gjor dæ frisk, det va at du nu e normalvektig.

Og nu merke æ at sjøl om æ ikke trur på det så har det sneke sæ inn hos mæ ei forestilling om at poteta e usunt. Og brød. Og ris. Hæ? Idag spiste æ lavkarbofrokost; avokado, løk, blåmuggost og salat. Eller løk e kanskje ikke lov i lavkarboens rike, æ vet ikke. Frokostn blei nu som den blei fordi det va det æ hadde i kjøleskapet, men æ kjente at det va liksom greit å spise an halv ost til frokost. Tidligere ville æ jo tenkt at det e usunt me alt det animalske fettet. Og at man blir tjukk av det. Fan, ass, æ e blidd smitta.